Grenseverdier og høyfrekvent stråling
Sammendrag av den internasjonale diskusjonen
Biologiske virkninger og em-feltforskning (1996)
Den 28./29. november 95 ble det holdt et seminar ved "Medizinisch Technische Akademie Esslingen" i Tyskland om em-felt og bølger. Günter Käs fra "Universität der Bundeswehr" (universitet til den tyske armeen) i Neubiberg ved München snakket i flere bidrag om de aktuelle kunnskaper om høyfrekvent stråling og dens biologiske virkning, ("Det finnes mange henvisninger, men få bevis."), og om forskningssituasjonen i Tyskland og internasjonale grenseverdier. Käs var svært bekymret over situasjonen for forskningen i Tyskland. Når det gjelder elektromagnetisk feltbelastning av befolkningen er det skjedd på forskningssiden svært lite og det kan forventes heller ikke noe gjennombrudd. Etter Käs blir det gitt forskningspenger særlig i de tilfeller, dersom de tilsvarende forskerne tidligere har kommet fram til resultater som indikerer ingen sammenheng mellom feltene og helse.
Original: Niessen, P.: Biologische Wirkungen - Seminarbericht Esslingen. Elektrosmog-Report 2 (1), S. 7-8 (1996)
Grenseverdier: ICNIRP-anbefalinger for mobiltelefoner og basisstasjoner (1996)
I april 1996 offentliggjorde ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) i fagtidskriftet "Health Physics" for første gang nye grenseverdier for bruk av mobiltelefoner og basisstasjonene. De tidligere verdiene for området 100 kHz til 300 GHz fra året 1988 refererte til sendere med en ytelse lavere enn 7 Watt. Etter 1988 ble nettopp bruken av utstyr med større ytelser mer vanlig og grenseverdier fantes ikke.
Kilder:
1. International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection:
Health issues related to the use of hand-held radiotelephones and base
transmitters. Health Physics 70(4) (1996).
2. Mobile Phone Health Standards: ICNIRP follows European proposal,
looser than ANSI and NCRP. Microwave News 16(2), S. 8 (1996).
Grense- og prevensjonsverdier for det høyfrekvente området (1997)
De fleste land i verden retter seg ved justering av sine grenseverdier i det høyfrekvente området etter anbefalinger fra den internasjonale strålevernkommisjonen (ICNIRP). Ulike institusjoner krever pga. usikre vitenskapelige data mht. de biologiske virkninger strengere verdier, såkalte prevensjonsverdier. Disse ligger delvis langt under ICNIRP-verdiene.
Kilder:
1. BUND: Elektromagnetische Felder. Erklärungen, Zusammenhänge
und BUND-Positionen zum Thema "Elektrosmog", Bonn 1997.
2. KATALYSE (Hrsg.): Elektrosmog - Gesundheitsrisiken, Grenzwerte, Verbraucherschutz.
C.F. Müller Verlag, Heidelberg 1994.
3. Maes, W.: Stress durch Strom und Strahlung, Institut für Baubiologie
und Oekologie, Neubeuern 1998.
4. Moskau: The senetary regulations and norms for protection of the
population of Moscow-City from electromagnetic fields generated by transmitting
radio engineering objects. Moscow 1996.
5. Neitzke, H.-P. u.a.: Risko Elektrosmog? Auswirkungen elektromagnetischer
Felder auf Gesundheit und Umwelt. Birkhäuser Verlag, Basel 1994.
6. Neitzke, H.-P.: Persönliche Mitteilungen 1998.
7. Poppei, M., Sass, D., Goldstein, N.: Biologische Wirkungen elektromagnetischer
Felder im Frequenzbereich 0 - 2 GHz auf den Menschen (UdSSR/GUS, Zeitraum
1960-1992), Berlin 1993.
Resolusjonen fra Wien (1998)
Under en "workshop" om mulige biologiske og helsemessige effekter av høyfrekvente em-felt (Workshop on Possible Biological and Health Effects of RF Electromagnetic Fields) 25. til 28. oktober 1998, undertegnet 16 forskere en innstilling. Denne innstillingen går ut på at biologiske effekter pga. eksponering i høyfrekvente felt med lav intensitet skal gjelde som vitenskapelig etablert.
Deltakerne
undertegnet følgende resolusjon:
"Deltakerne overenstemmer i den oppfatningen at biologiske effekter
ved eksponering i høyfrekvente felt med lav intensitet er vitenskapelig
etablert. Men dagens viten tillater ingen definisjon av pålitelig
eksposisjonsstandard. De eksisterende resultater krever en større
anstrengelse i forskningen om de mulige helsemessige konsekvenser og om
en forholdsmessig vurdering av eksponering og dosering.
Sendestasjoner: Offentligheten burde informeres så tidlig som mulig om risiki knyttet til sendestasjoner. Dette inkluderer informasjon om de tekniske eksponeringsdata og også informasjon om den løpende situasjonen ved forskningen rundt de helsemessige effektene. Offentligheten skulle ha en innflytelse på avgjørelser om grenseverdier og mht. plasseringen av sendestasjoner.
Mobiltelefoner: Forbrukerne burde få tilgang til feltverdiene av de enkelte produkter for å kunne sammenlikne dem med hverandre. Målet er å fremme mobilbruk med vett. Tilstrekkelig informasjon om helsedebatten burde gjøres offentlig tilgjengelig. Dette skal også skape muligheter for å redusere em-felteksposisjonen. En slik informasjonspolitikk kunne fremme utviklingen av apparater med lav utstråling.
De som undertegnet resolusjonen er: Carl Blackman (USA), Neil Cherry (Neuseeland), Günter Käs, Lebrecht von Klitzing (Deutschland), Wolfgang Kromp (Österreich), Michael Kundi (Österreich), Henry Lai (USA), William Leiss (Kanada), Theodore Litovitz (USA), Kjell Hansson Mild (Schweden), Wilhelm Mosgöller (Österreich), Joachim Röschke (Deutschland), Felix Schinner (Österreich), Stanislaw Szmigielski (Polen), Luc Verschaeve (Belgien), Ulrich Warnke (Deutschland).
Kilde: The Vienna Resolution. Microwave News 18 (6), 5, 1998.
