Trærne dør rundt radaranlegg: Elektromagnetisk "smog" og skogsdød
artikkel av Morten Lande
Radar er en mulig stressfaktor for skogen pa lik linje med sur nedbør. En tur i åsene rundt Magerø-radaren pa Tjøme viser død og sterk skadet nåleskog. Tilsvarende skader finnes langs innflygningen til Fornebu. Trærne i utkanten av skogen og pa toppene har store skader, mens skjermede trær er friskere. Det har lenge eksistert en teori om mikrobølgebestråling fra radar som medvirkende årsak til skogskader. Muligens er denne feilaktig forkastet til fordel for sur nedbør som eneårsak. Dagens elektrosmogbelastning har økt til over 100 millioner ganger naturlig bakgrunnstraling, uten at noen egentlig har vurdert skadevirkningene.
Biologiske virkninger av mikrobølgebestråling
Tidligere benektet Verdens helseorganisasjon (WHO) alle biologiske effekter av elektromagnetisk smog unntatt oppvarming. I 1988 ble det slatt retrett, og man påpekte akutt behov for videre forskning på området. Biologiske virkninger av såkalt ikke-ioniserende stråling antas å bli kraftig fokusert tiden fremover.
Det har vært en selvfølgelighet at elektromagnetiske bølger ikke har biologiske virkninger. Teorien om radar som medvirkende til skogdød har blitt avvist som usannsynlig uten omfattende undersøkelser. Imidlertid er denne selvfølgeligheten selvmotsigende. Vi vet f.eks. at lys er grunnlag for fotosyntesen og alt liv på jorden. Lys er elektromagnetisk stråling på linje med mikrobølger. Kun frekvensene er forskjellig. På et slikt grunnlag er det ikke utenkelig at mikrobølger også har innvirkninger.
Elektromagnetiske bølger induserer svake elektriske strømmer i såvel antenner som biologisk materiale.
Svake elektriske strømmer er en viktig del av kjemien som utgjør livsprosessene. En rekke forskningsarbeider viser innvirkninger, spesielt i mikrobølgespekteret. Mikrobølger har i motsetning til radiobølger aldri eksistert i vart naturlige strålemiljø på jorden.
Skog utsatt for radar og sur nedbør
Teorien om radar som årsak til skogdød ble tidlig forkastet til fordel for teorien om sur nedbør. Man får imidlertid ikke forskningsresultatene til å stemme overens med sur nedbør som eneårsak. F.eks. fortsetter trærne å dø selv om skogen kalkes slik at jorden blir mindre sur. Det registreres også skogdød på steder hvor det ikke finnes sur nedbør. Mindre eksperimenter med å skjerme syke trær fra radarbestråling viser at disse trærne friskner til. Dette omtales for eksempel i Nils 0ijords bok "Syk skog - skogdød og miljømessig unntakstilstand".
Vi vet i dag at mikrobølger bevirker lekkasjen av kalsium over cellemembranene. Sur nedbør reduserer treets mulighet til å ta opp kalsium. Dette kan være årsak til at skogskader oppstår både ved sur nedbør og radarbestråling.
Områdene hvor skogsdøden herjer
Vi kjenner skogsdøden hovedsakelig fra Tyskland og Polen. Områdene som er mest utsatt for skogdød er også mest radareksponert. Skogen dør på grensen mellom Øst- og Vest-Europa.
I Norge dør skogen pa Sørlandet og på grensen mot Sovjet. Det er sannsynlig at radarovervåkningen er en medvirkende årsak til skogdøden i Finnmark. Den sure nedbøren fra Nikkel er overdrevet. F.eks. viser den SFT/NIVAs store "1000 sjøers undersøkelsen" fra 1986 at det ikke finnes sure vann i området.
I denne sammenheng er det interessant å observere at skogen også dør på Hawai og Papua. Det finnes ikke sur nedbør på disse stillehavsøyene. Derimot er det stor radaraktivitet knyttet til viktige flyplasser og militære anlegg. Målinger viser at Honolulu sentrum er verdens mest elektrosmog belastede by.
Det
er allment akseptert at skogskadene er størst på åskammene
og i utkanten av skogen. Disse områdene er mest utsatt for radareksponering,
mens de får samme mengde sur nedbør som resten av skogen.
Radarbestråling og grenseverdier
Dagens radaranlegg sender ut meget kraftige retnigsbestemte pulsmodulerte
mikrobølger.
Spisseffekten på de største norske radarene antas å være 20 megawatt. Amerikanere har gigawatt sendere i laboratoriet. Lovlige grenseverdier tar kun hensyn til oppvarmingseffekter. Andre bioelektriske virkninger avvises.
Forsvarsmessige hensyn vanskeliggjør innsyn og objektiv informasjon. Sovjet har lenge forsket på biologiske effekter av elektromagnetisk stråling. Grenseverdiene er 10.000 ganger strengere enn i Vesten. Muligens kjenner man til skadeeffekter.Muligens er det hele et spill for å få Vesten til å redusere radarbruken. Strenge grenseverdier betyr lite i Sovjet så lenge ingen kontrollerer at de overholdes.
I det siste 10-året har imidlertid en rekke forskningsarbeider fra USA, Storbritannia, Tyskland og Sverige bekreftet at elektromagnetisk stråling har biologiske innvirkninger. Skadevirkninger ser ut til å være frekvensavhengige. Pulsmodulerte mikrobølger og lavfrekvente magnetiske felt fra kraftforsyningsnettet ser ut til å være de største faremomentene.
Hvordan avgjøre om et tre er skadet?
Påvisning
av skogskader er forbundet med usikkerhet. Trær dør naturlig
pga. vind, vær og tørke. De mest radarutsatte områdene
er ofte også de som er mest værharde. Mest utsatt er den øverste
delen av åssider som vender mot radaranlegget.
En indikasjon på skogskader er nålefelling. Ved å gå
inn til stammen på et frisk tre og se oppover vil en vanligvis ikke
se himmelen. På skadede trær er det nesten ikke nåler
iglen. Furuer har ofte bare 2-3 pjuskete nålekranser igjen ytterst
på grenene. Nålelengden kan være redusert ned til 1
cm mot normalt over 5.
Rundt radaranlegg kan en se døde topper, døde greiner som peker mot radaranlegget, og et uvanlig høyt antall tørre trær. Mange trær vokser på skrå og har splittet stamme. Pa grantrærne skyter unormale stresskudd ut midt på greinene.
Skogtilstanden er vesentlig dårligere enn i nærliggende områder som ligger godt skjermet fra radaranlegget. Fuktighet i luften og reflekser sprer radarstrålene slik at det ikke blir markerte overganger.
Rundt enkelte radiosendere kan det observeres lignende skogskader, men omfanget er langt mer begrenset. Radiobølger fra verdensrommet finnes i jordens naturlige strålemiljø.
Behovet for undersøkelser
Indikasjonene på at radar er en stressfaktor for skogen på linje med sur nedbør er til stede. De økonomiske og økologiske konsekvensene av at skogen dør er enorme. Skogskadene bør undersøkes av instanser som er uavhengig av elektronikkindustrien, televerket og forsvaret.
Litteraturhenvisninger:
- Biological coherence and response to extermal stimuli, H.Fröhlich, Springer Verlag, Heidelberg.
- Calcium efflux from brain tissue: power density versus internal field intensity dependencies at 50 MHz RF radiation, C.F. Blackman, Bioelectromagnetics 1,1989.
- Electromagnetic fields and life, A.S. Presman, Plenum Press N.Y., 1970.
- Electromagnetic
man - health hazrad in the electrical environment, C.W. Smith &
S.Best, Dent London, 1989.
* Magnetic fields, WHO/IRPA, EHC Series no 69, Geneva, 1987. - Frequency and power windowing in tissue interactions with weak electromagnetic fields, W.R. Adoy, Proc. IEEE, 68 (1), 1980.
- Frequency-dependent biological effects of low intensity The body electric - electromagnetism and the foundation microwaves i "Interaction between Electromagnetic Fields of life, Robert O. Becker og Gary Selden, William Morrow, and Cells", Chiaberi Nicolini Schwan, NATO ASI series N.Y., 1985. 97A, Plenum Press, N.Y., 1985.
- The frequency spectrum utilized for military communications, Wolfgang-Rudiger Lange, Military Technology, nr. 6, 1985.
- Killing fields, Electronics World, Januar 1990.
- Modern Bioelectrisity, Andrew Marino, N.Y., 1987.
- New York State power line project scientific advisory panel final report, Ahlblom, NYS Dept. of Health, N.Y., 1987.
- Skogen som dør, P. Schytt m.fl., NKS-Forlaget, 1984.
- Syk skog - skogdød og miljømessig unntakstilstand, N.K. Øijord, Dreyer, 1987.
- Opdagelsen af vakuumets struktur - og konsekvenserne, Dr.-ing. Wolfgang Volkrodt, Holon nr. 1, side 41, 1987.
- Hvorfor dør skovene?, Dr.-ing. Wolfgang Volkrodt, . Holon nr. 6, side 38, 1988.