geobiologi.com

Geopatogene soner har en påviselig innflytelse på plantenes vekst. Planter ble brukt allerede i middelalderen som indikasjon for underjordiske forhold. Nyere forsøk kunne påvise en sammenheng med plantevekst og geobiologiske fenomener.

Kilde av bildet over: Walter Kraus

Bildet viser en geopatogen sone i et granskogområde på Sørlandet. Over den geopatogene sonen viser trærne sterke vekstforstyrrelser av samme karakteristikk, mens trær som står rett ved siden av sonen er helt normal i sin vekst.

Spireforsøk med erter på en kjent geopatogen kreftsone

I 1956 gjennomførte Hartmann en forsøksrekke med 10 forsøk. Han sådde ut erter på 9500 cm2 jord. På disse 9500 cm2 registrerte han en geopatogen sone på 2750 cm2. Det ble brukt 1000 erter, plantet i jevnt avstand fra hverandre over hele området. I 9 av de 10 gjennomførte forsøk viste det seg en signifikant forskjell over det geopatogene området. Her var spiringen tydelig mindre. Før gjennomføring av spireforsøkene ble virkningen av den geopatogene sonen verifisert via georytmogrammålinger med pasienten på og ved siden av sonen.

Litteratur:
Hartmann, Ernst: Keimversuche mit Erbsen auf und um den Krebspunkt im Hause G. in Pl., WBM 1/1967, p. 28 ff.

Vekstforskjell hos trær som er plassert på geopatogene soner

Brietzke refererer til ulik vekst hos trær som er plassert over en geopatogen sone. I forhold til neutral plasserte trær ble det registrert ulik høyde, forskjell i forekomst av skadedyr, uttørking og variasjoner i vitalitet. Iakttakelsene ble bekreftet av representanter fra den tyske statlige skogforvaltningen.

Litteratur:
Brietzke, Hans von: Private Forschung, Erdstrahlen und Baumwuchs, WBM 18/1985, p. 1438 ff.

Viserplanter for metaller og vann

I sin bok ´De re metallica™ refererte den kjente forskeren, gruveeksperten og legen fra middelalderen, Georg Bauer, alminnelig kjent som Georg Agricola (1494-1555), til såkalte viserplanter. Forekomsten av disse plantene på bakken var etter Agricola en indikasjon på at det fantes ulike metaller og vannårer i grunnen. Dette beretter den tyske gruveingiøren dipl.ing. M. Gerhardus og viser til systematiseringsforsøk gjennomført i nyere tid.

Litteratur:
1) Gerhardus, M.: Zeigerpflanzen für Erze und Wasser. WBM 23/1988, p. 2297 ff.
2) Bauer, Georg (Agricola): De re metallica, Basel, 1556.
3) Rüdenauer, Irmtraut: Die Bedeutung der Radiästhesie für die Pflanzen, Diplomarbeid (Gesamthochschule Kassel 1981, Økokjemi).
4) Ellenberg, Heinz: Zeigerwerte der Gefässpflanzen Mitteleuropas, Verlag Erich Göltze, Göttingen, 1979.
5) Bird, Christopher: The Divining Hand, E.P. Duton, New York, 1979.
6) Gerhardus, M.: Zeigerpflanzen für Erze und Wasser, WBM 3/1990, p. 18 ff.
7) Gerhardus, M.: Nachtrag und Ergänzung zum Thema Zeigerpflanzen, WBM 25/1989, p. 2674 ff.

Lyninnslag på trær som er plassert over vannårer

Zeller viste til sammenhengen mellom lyninnslag og trær som er plassert over vannårer. Henvisninger til denne sammenhengen er rapportert allerede i 1933 i årsberetningen av en tysk forsikringsselskap. Dessuten gjennomførte Zeller fysikalske målinger ved trær som hadde vært utsatt for lyninnslag. Der fant han nettopp de forhold som også finnes over geopatogene soner.

Litteratur:
1) Zeller, Erwin: Eigenartige Bäume in unseren Wäldern, WBM 24/1988, p. 2418 ff.
2) Zeller, Erwin: Eigenartige Bäume in unseren Wäldern, WBM 2/1990, p. 35 ff.
3) Würthembergische Gebäudeversicherungsanstalt, Jahresbericht für das Kalenderjahr 1933.
4) Zeller, Erwin: Waltläufer in Schutzhütte vom Blitz erschlagen, WBM 4/1991, p. 38 ff.