Generelt om geobiologi artikkel av Walter Kraus
Geobiologi befatter seg i videste forstand med miljøstråling. Ved miljøstråling forstår vi hele spektret av stråling fra omverden. Fra kosmos stråler det inn kosmisk stråling, og fra jordens indre stiger det opp jordstråling. I tillegg eksisterer det teknisk stråling som er forårsaket av tekniske anlegg og apparater.
Den naturlige strålingen fra omverden har alltid vært og alltid vil være til stede. Vi kan regne med at vår evolusjonsprosess er i betydelig grad påvirket av den naturlige miljøstrålingen. Det gjelder ikke bare for mennesker, men også for dyr og planter.
Alt liv på jorden tilpasser seg instinktivt til den varierende miljøstrålingen. Dyr, f.eks. føler hvor de finner de stråleforhold i miljøet som passer best til dem. Stråleforhold som kan ha en negativ innvirkning på dyrenes og plantenenes organisme blir instinktivt unngått. For dette finnes det talløse eksempler i naturen. Katter, f.eks. liker spesielt å sove på steder som hunder absolutt ikke ønsker å være på.
Vi mennesker har mistet i stor grad våre instinkter, og de fleste av oss er ikke i stand til å sanse variasjoner i det naturlige strålemiljøet, slik f.eks. dyr er i stand til. Dette ville ha hatt lite betydning, dersom de fleste av oss ikke hadde valgt å bo fast på ett sted. Å bo fast på ett sted medfører ulempen at vi oppholder oss regelmessig i mange timer daglig på ett og det samme området på kanskje 1 x 2 meter og mindre. På dette feltet kan miljøstrålingen variere betydelig. Sansespekteret vårt avdekker bare en liten del av det vi kan måle og registrere, tross alt influerer og også påvirker oss det, vi ikke har noen kroppslige fornemmelser av.
Bilde: Frekvensspekter
Bildet viser det målbare frekvensspektret. Sansene kan bare registrere lyset - den lille streken over sol-symbolet - og streken over viser vår varmesans. Resten av frekvensspekteret er bare målbart med apparater og er ikke begrenset, fordi det må antas at det finnes et stort spekter av stråling som hittil ikke er registrerbar med apparater.
Den tilfeldige variasjonen i det naturlige strålemiljøet har vist å ha en betydelig innflytelse på et menneske som oppholder seg i lengre tid over et slikt sted. Elektrofyskalske målinger hos mennesker som oppholder seg over geopatogene, viser en irritasjon av nervesystemet i forhold til mennesker som oppholder seg på et nøytralt sted. En slik påvirkning fører svært sjeldent til umiddelbare reaksjoner i kroppen, men foregår en slik belastning natt for natt i mange år, kan kroppen ta skade av den. Spesielt om natten befinner seg kroppen vår i en viktig regenerasjonsprosess og er derfor enda mer utsatt.
Uttrykket
"geobiologi" ble i denne sammenhengen først brukt av
den tyske legen dr. Ernst Hartmann (1915 - 1992). Hartmann oppdaget
som vanlig landsbylege at mange helseproblemer til sine pasienter var
resistent mot terapi, men etter at soveplassen ble flyttet til et annet
sted, ble pasientene bedre igjen. Han var en av de få leger som
ikke ignorerte såkalte "uvitenskapelige metoder" og
begynte som ung lege å lære hos gamle ønskekvisteksperter.
Hartmann satte seg inn i den forskningen som Freiherr von Pohl hadde
gjort tidligere i dette århundre, hvor det kunne dokumenteres
en sammenheng mellom vannårer og kreftsykdommer i den lille tyske
byen Vilbisburg. Dette var for Hartmann begynnelsen av en over 50 år
lang forskning rundt de såkalte jordstrålefenomener.
Hartmann dannet tidlig på 60-tallet "Den tyske forskningskretsen for geobiologi" som etterhvert fikk mer enn 1000 medlemmer fra mange land. I dag kan vi takke Hartmann for å ha etterlatt oss en nokså omfangsrik viten om geobiologiske sammenheng. Forskningskretsen har hatt et intensiv samarbeid med en rekke universiteter.
Dokumentasjonen rundt geobiologiske fenomener var så imponerende at den tyske regjeringen investerte rund 1,2 millioner kroner i forskning på bruk av ønskekvist, som fremdeles er et uunværlig redskap for å finne slike variasjoner i den naturlige miljøstrålingen.
På grunnlag av sin forskning kunne Hartmann bekrefte den biologiske virkningen hos mennesker av
- underjordiske vannårer og metallårer;
- geologiske forskastningssoner;
- det såkalte globalgitter, også kalt
- Hartmanngitter,
- radongass
- og i tillegg bestemte typer teknisk stråling.
Over årene utviklet Hartmann registreringsmetoder og utdannet medlemmene i Den tyske forskningskretsen for geobiologi i disse metodene. I dag finnes det hovedsakelig i Tyskland et betydelig antall geobiologiske rådgivere som ofte arbeider sammen med leger og terapeuter.
Det finnes en hel rekke ulike sykdommer som kan stå i sammenheng med geobiologiske fenomener. Noen ganger dreier det seg om lettere plager som kronisk hodepine, sovevansker eller krampe- og betennelsestilstander i enkelte deler av kroppen.
Andre pasienter utvikler degenerative sykdommer som f.eks. kreft. Det finnes en del leger som er spesialisert på helhetlig kreftbehandling. Slike leger krever ofte fra pasientene sine en generell undersøkelse av soveplassen. Ofte viser seg pasientene som resistent mot terapi, men opplever etter en sanering av sove- og/eller arbeidsmiljøet at terapien nå virker.
Den geobiologiske forskningen gjort av Hartmann og andre i løpet av de siste 50 år er enda ikke offentlig anerkjent i Norge. Innenfor det norske helsevesenet blir hele emnet fremdeles ignorert og mistenkeliggjort - selv om det finnes rikelig dokumentasjon om geobiologiske innvirkninger hos mennesker.
Relevant
litteratur (dessverre bare på tysk):
Ernst Hartmann: Krankheit als Standortproblem, Haug Verlag, Heidelberg.
Herbert König: Die unsichtbare Umwelt, Eigenverlag, München.
tilbake til geobiologi-arkivet