Blodsenkningsforsøk på geopatogene soner
Den tyske legen dr. med. Petschke gjennomførte forsøk med blodsenkninger på geopatiske soner tidlig på 50-tallet. Han tok utgangspunkt i arbeidet til den amerikanske legen dr. med. Curry som var den første som begynte med slik forskning. Forsøkene gikk ut på å plassere pasientblod (ved alle forsøk ble det brukt blod fra samme pasient) i 3 ulike prøver hver på hhv. en kjent geopatogen sone (en såkalt kreftsone), en mindre sterk geopatogen sone og en nøytral sone. Dvs. for hver forsøk ble det gjennomført 9 ulike målinger med blodsenkninger på 3 ulike steder. Tilsammen ble det gjort ca. 5.000 registreringer for å komme fram til statistisk brukbare resultater.
Resultatene viste en tydelig forskjell mellom blodsenkningene på nøytralt sted i forhold til de belastede soner. Også fantes det ulike verdier på de 2 ulike belastede steder. I tillegg ble det oppdaget at blodsenkningsforsøkene over geopatiske soner var ulik i sin hastighet, dvs. noen ganger ble det oppdaget en hemmet senkning, noen ganger en økt senkning i forhold til verdiene funnet på det neutrale stedet. Dessuten viste det seg at senkningsresultatene over de geopatisk belastede soner sto i en relasjon til værforholdene (lufttrykk). Det ble også iakttatt relative hemninger i blodsenkningen ved en entydig antisyklonal værtype og økninger ved en entydig syklonal værtype. Alle resultatene er signifikante og viser klare sammenheng mellom de ulike faktorer.
“Resultatene
viste en tydelig forskjell mellom blodsenkningene på nøytralt
sted i forhold til de belastede soner”
Hartmann
gjentok forsøkene til Petschke med flere tusen egne registreringer
og kom fram til de samme resultater. Værinnflytelsene på blodsenkningene
kunne Hartmann begrense til de tidsrom hvor værfrontene (kaldfront,
varmfront) gikk over selve området der forsøkene fant sted.
Spesielle reaksjoner ble også registrert under tordenvær.
I tillegg brukte Hartmann blod fra ulike mennesker med ulik disposisjon
av det vegetative nervesystemet (vagotonikere og sympatikotonikere). Han
fant at blod fra vagotonikere oppførte seg forskjellig på
de belastede soner enn blodet fra sympatikotonikere.
(Anm.: En vagotoniker er et menneske som er disponert for å få
lettere krampetilstander i kroppen. Den motsatte typen - sympatikotonikeren
- er disponert for betennelsessykdommer.)
Litteratur:
1) Petschke: Geopathie - Beiheft der Zeitschrift Erfahrungsheilkunde
1954.
2) Hartmann, Ernst: über Beziehungen zwischen Blutkörperchensenkungsreaktion,
radiäsetischen Befunden und meteorologischen Vorgängen, Krankheit
als Standortproblem, Haug-Verlag, Heidelberg, 1982, p. 90 - 107.