geobiologi.com

Jeg skriver ikke dette for a felle dom over anvendelsen av modern teknikk og dens allsidige bruk. Jeg vil bare vise til farene. Når vi kjenner de tilsvarende farer (så lenge dette ennå er mulig), så er det også mulig å finne hjelp. Det finnes ingen vei tilbake til naturen, fordi det moderne liv tilbyr for mange bekvemmeligheter. Men det finnes en vei gjennom naturen. Det betyr at den tekniske utviklingen må underordne seg de evolusjonære naturlovene, dvs. at den skal være en integrert del av naturen.

Bare når dette skjer, kan mennesker unngå skade, og evolusjonenes strukturer kan videreutvikle seg i harmoni. Når dette ikke skjer, øker sammenbruddet i de biologiske kretsløpene.

Denne utviklingen vises ikke bare i prosesser hvor naturen ødelegges, men også i økningen av krefttilfeller. Kreft er et tydelig eksempel pa at cellenes kommunikasjon ikke lenger fungerer. Vi har tapt forståelsen for at mennesket er et produkt av hele kosmos og er avhengig av den, og at et sunt liv trenger naturlige impulser fra omverden (Strukturreize). Men disse blir glemt, avskjermet, forsterket eller forminsket, kanskje også misbrukt. I dag snakkes det så mye om helhetsbetraktninger i medisinen uten å trekke de nødvendige konsekvensene av disse lovmessighetene.

Helhetsbetraktinger som forutsetning

Den som befatter seg med problemet sted, miljø og dets innvirkning på biologien, kan ikke unngå å tenke helhetlig. Uten helhetlig tenkning blir alle erkjennelser bare lappverk. De biologiske virkningene knyttet til sted og miljø vil føre fram til en ny type forebyggende medisin, dvs. at diagnose og terapi ikke lenger står så sentralt, men at forebyggende tiltak og innsatsen for et sunnere bosted og et sunnere miljø vil redusere medisinske teknikker og allopatisk-kjemiske behandlinger til et nødvendig minimum.

Dette er ingen framtidsillusjoner av svermerisk natur, men erkjennelser fra et liv som forsker og lege hvor problemet sted og miljø sto i forgrunnen. Når tilsvarende jord- og miljøirritasjoner er fastslått og tatt hensyn til, er det absolutt mulig å påvirke og helbrede ikke bare resistente og kroniske sykdommer, men også forhindre de påståtte arvelige sykdommer som oppstår igjen og igjen over generasjoner i samme huset.

De som har jobbet i flere tiår etter disse erkjennelsene - som lege, naturmedisiner eller annen legekyndig - vil bekrefte uten innskrenkning at irritasjoner fra jord og miljø er en viktig medfaktor i sykdomsprosessen. Sykdommen er alltid et resultat av forskjellige påvirkninger - hvis den ikke har traumatisk årsak. Blant disse faktorene befinner seg også innvirkninger av vær, grunn og miljø som hittil har vært straffverdig lite påaktet. Ville dette ikke være slik, så ville det ikke være mulig for en skolert geobiolog a finne den sykdomsforårsakende soveplassen, og det ville heller ikke være mulig å sette i gang en undersøkelse for å oppspore forstyrrelsessoner i tilknytning til soveplassen samt å oppnå med det en positiv vending i sykdomsutviklingen hos pasientene. Blir jord- og miljøirritasjoner riktig lokalisert, kan slike fenomener bli testet i blindforsøk. Det eksisterer et stort behov for informasjon og utdanning i denne retning.

Kan man anbefale til slike belastede personer en ny arbeids- og soveplass med tydelig mindre irritasjoner, oppstår det mange positive forandringer, særlig ved kroniske sykdommer. Plutselig forsvinner plager, eller de forbedrer seg betydelig uten terapeutiske inngrep. Slike resultater etter geobiologisk rådgivning er kjent og har vært årsak til en stor legmannsbevegelse som blir støttet av mange leger (forfatteren refererer til tyske forhold, i Norge finnes det for tiden svært få geobiologiske rådgivere). Nå er det legens sak å vurdere hva som er bra og ikke, før kvakksalveri og forretningsliv diskriminerer den nye bevegelsen. Geobiologisk forskning blir i dag bare gjort av vitenskapelige outsidere som har ytet så mye vitenskapelig fundert grunnlagsarbeid at den etablerte vitenskapen ikke kan unngå å ta hensyn til det.

Sykdom som multikausal følge av ulike irritasjoner

Disse betraktningene er ingen lærebok og stiller heller ingen krav til å være den absolutte viten om emnet. Men de er en oppmuntring til forskning og formidler viktig informasjon. Kanskje en eller annen ser saken fra en ny synsvinkel når legekunsten svikter og sykdommer plager i mange år. Det gjelder å komme bort fra tanken om at bare et stort medikamentinntak og andre slitsomme tiltak kan bringe hjelp. En viss tendens til arroganse må også reduseres.

Den som befatter seg med problemer knyttet til sted og miljø - noe som blir sammenfattet under det nye begrepet geobiologi - må være klar over at det ikke bare finnes begrensede irritasjoner på arbeids- eller soveplassen. Disse små områdene vi oppholder oss mest på, står dessuten i absolutt sammenheng og resonans med klima og vær, dvs. til hele atmosfæren og videre til kosmos. Med hensyn til jorden finnes det forbindelser mellom forskjellige geologiske lag, til underjordiske vannårer, spalter, hulrom og forkastninger, dvs. til hele geologien.

Da menneskene ble fastboende, begynte problemene. Fastboende mennesker lever ikke lenger som nomader i stadig vekslende felt av ulike naturlige miljøpirringer, men bor fast på ett sted og er alltid utsatt for ett og de samme innflytelsene. En oppmerksom iakttaker kan vanligvis etter et år registrere "sensibiliseringen" overfor bostedet. I tillegg kommer gjennom en rivende teknisk utvikling nye og særlig elektromagnetiske forstyrrelser. Disse er i stand til å irritere den menneskelige organismen og dens motstandskraft, noe som kan påvises ved indirekte målinger av nervesystemets funksjon.
Så oppstår det stadig nye tekniske innflytelsesfaktorer. Disse virker innbyrdes og produserer effekter som utmatter kroppens reserver som gjennom evolusjonen er skapt til a avverge irritasjoner. Slik oppstår det et punkt hvor sykdommen bryter ut pga. irritasjon fra miljø- og jordpirringene.

Vi konstaterer: Hver sykdom er et multikausalt problem hvor påvirkninger av vær, værfronter, jord og miljø sammen med husets egne betingelser og dets tekniske anlegg pluss de nyskapte kunststoffer og byggematerialer er med avgjørende. Biologiske virkninger av disse faktorene er ikke tilstrekkelig utforsket og delvis så undervurdert at det skulle være straffbart.

Men en ting skal vi ikke glemme: Mennesket er det mest kompliserte produktet av en målrettet evolusjon. Dens utvikling er enda ikke avsluttet, og menneskets evner til utvikling kan ikke vurderes profetisk. Store deler av menneskets hjerne er ikke i bruk. Kanskje kan den menneskelige ånd programmere hjernen videre, slik at de påfølgende årtusener ser tilbake på oss som Neandertalere av det 20. århundret.

Menneskets reaksjon pa irritasjoner fra jord og miljø

Den som befatter seg med geobiologi, må ikke bare ha foran øyet jordbunden, husveggene eller miljøets irritasjoner, men må også være bevisst på at en vurdering av disse pirringene er subjektiv. Det vil si at hver enkelt menneskets konstitusjon og reaksjonsevne gir ulike svar på disse pirringene. Det betyr at vi må være klar over at ulike mennesker føler og reagerer forskjellig på ulike pirringer. De samme geobiologiske faktorene utløser forskjellige biologiske reaksjoner hos forskjellige mennesker!
De forvirrende, subjektive og mangfoldige reaksjonene ved miljø- og jordirritasjoner synes å opptre uten noe fast mønster. Likevel kan de settes i system. Her er det nødvendig å studere mennesker i deres ytre framtoning og i deres reaksjonsforhold med hensyn til utvendige irritasjoner. Allerede de gamle grekerne ordnet menneskene i fire temperamenter og knyttet disse temperamentene ikke bare til psykologiske, åndelige og kroppslige forhold, men sannsynligvis også til de tilsvarende kroppsformene - modern uttrykt: kroppskonstitusjoner.

For mange tusen år siden oppdaget de gamle kineserne et prinsipp som behersker alt. Dette prinsippet av Yin- og Yang-tilstander svarer til moderne begrep om reaksjonsevnen. Den menneskelige reaksjonsevnen blir bestemt gjennom det ubevisste, autonome nervesystemet. I dets styresentral - sammenfattet i storhjernen og i de perifere gangliene - finnes hovedreguleringen for de usynlige og vanskelig begripelige miljøirritasjonene.

Polariteter - naturens lov

En kan spørre: ´Hva har dette med geobiologi å gjøre, med geopati, dvs. med sykdomsforårsakende irritasjonsvirkninger fra grunnen?™ Vi har forskjellige konstitusjonstyper, hvorav asteniker (smal og slank) står på den ene siden og pykniker (rund og tykk) står på den andre siden. Mellom disse finnes blandinger av nevnte ekstremer. Polaritetens tilsynekomst, som naturens lov, uttrykker seg i alle naturfenomenene. Her har vi å gjøre med polariteter av form og struktur. Disse polare strukturformene utløser polare pirringer og blir også selv påvirket av polare pirringer. Hos mennesket har dette å gjøre med et klassisk resonans-, mottaker- og sendeprinsipp. Meget enkelt uttrykt finnes det konstitusjonstyper med tilsvarende reaksjonsevne, f. eks. de som reagerer positivt på varme og får besvær ved kulde. Motsatt finnes det konstitusjonsformer som reagerer negativt på varme og som ubevisst leter etter kulde. Man snakker om kalt- eller varmfrontpirrelige mennesker. Også her finner vi det klassiske Yin- og Yang-prinsipet. Yang er varmfront- og Yin er kaltfrontpirrelig. Men en må bare være klar over at reaksjonsevnen til et menneske ikke på forhånd faller sammen med dets konstitusjon.

Et vel skolert blikk med hensyn til konstitusjon og en god intuisjon med hensyn til reaksjonsevnen kan forhindre mange feilaktige handlinger og avgjørelser i livet, også i medisinsk behandling. Dette tema er så interessant at det kunne fylle en hel bok. Hele verden består av polariteter som det ubetinget må tas hensyn til. Det bevegelige spill av polariteter utløser rytmer som på samme måte har en avgjørende innflytelse på biologiske systemer. Alt er Yin og Yang samtidig, hvor forskjellige polariteter dominerer, en gang Yin og den andre gangen Yang. I legevitenskapen sier man at Yin trenger Yang og Yang trenger Yin for å opprettholde funksjonen av biologiske systemer. Stivner dette polaritetssystemet til, betyr det funksjonsforstyrrelse og senere sykdom.

Også pirringer fra vær, jord og miljø er polare. De har Yin- eller Yang-virkning. En må vite det for ikke å gi forhastede vurderinger.

Erkjennelser i geopatien

Å oppspore pirringer fra sted og miljø - noe som er mulig for følsomme mennesker - kan i mange tilfeller bli objektivert. Dette er en oppgave som vitenskapen i framtiden må vie seg til. Disse pirringer, særlig fra jord, atskiller seg dessverre lite fra omgivelsene, men kan fastslås over lang tid.
Her dukker stridsspørsmålet opp på samme måte som det gjør i homøopatien, nemlig om slike småpirringer i de hele tatt kan være biologisk virksomme. Spørsmålet blir for homøopatiens tilfelle løst til fordel for dr. Hahnemanns lære pga. modern biofysikalsk forskning.

Det gjenstår så å diskutere hvordan disse langtidspirringer resp. pirringsforskjellene innvirker på biologiske systemer i en geopatogen sone eller krysning, som man kaller slike steder i geopatien. For geopatiens vedkommende er det ikke avgjørende om det er teoretisk mulig, men heller å prøve og påvise virksomheten til disse stedsbundne minimalpirringene, - som oppsummerings- eller inteferenseffekt. Virksomheten av geopatien resp. geobiologien er entydig dokumentert.

Erkjennelser i geopatien, dvs. sykdomsforårsakende virkninger fra jord og miljø, er i første rekke erfaringsvitenskap, hvorav legevitenskapelige iakttakelser spiller en stor rolle. Derfor kan spørsmålet om geopatogene virkninger og skadelige miljøinnflytelser ikke løses av fysikere, biologer eller kjemikere alene, men er bare mulig å vurdere i sammenheng med medisinsk-menneskelige iakttakelser. Til dette er det i framtiden nødvendig med institutter som får en tilsvarende finansiell støtte, fordi problemet er mangesidig og kan ikke løses av enkelte mennesker. Om dette kan løses i det hele tatt, er et annet spørsmål. I den geopatogene hendelsen spiller det inn mange krefter som muligens ligger i en helt annen dimensjon. Like så lite som vi i dag kan måle objektivt sjelen eller ånden, like så lite er det mulig å måle alle struktur- og formdannende krefter fra omverden. Bare deres virkninger er påviselig.

Forklaringer for det uforklarlige