Debatt mellom Statens Institutt for Strålehygiene og Walter Kraus om jordstråling
På slutten av 80-tallet ble det publisert i HOLON den offentlige
holdningen som Statens Institutt for Strålehygiene (SIS) hadde
og delvis fremdeles har i dag i forhold til geobiologiske fenomener
og forskning rundt emnet. Teksten som vises i det følgende er
et informasjonsskriv fra SIS som enhver fikk tilsendt som var interessert
i jordstråleproblematikken.
Etter det følger en artikkel av Walter Kraus som en motinstilling, publisert også på slutten av 80-tallet i HOLON.
«Jordstråling», elektromagnetiske felt og helse
av dr. philos. Georg Thommessen (SIS)
Statens Institutt for strålehygiene (SIS) får regelmessig spørsmål om ulike geologiske forhold eller installasjoner i omgivelsene avgir "stråling" og om slik "stråling" innebærer muligheter for helseskadelige påvirkninger. Disse spørsmålene berører et stort problemkompleks. Vi vil nedenfor forsøke å redegjøre for noe av dette.
En del vesentlige prosesser i levende celler er ledsaget av elektriske fenomener. Elektriske impulser er f.eks. med på å bearbeide og formidle informasjon i nervesystemet. Elektriske og magnetiske felt fra omgivelsene kan forårsake elektriske spenninger og strømmer i kroppen og kan derfor tenkes på ulike måter å påvirke vevene og livsprosessene. Ioniserende ("radioaktiv") stråling kan skade cellenes kjerne og reguleringsmekanismer og bl.a. fremkalle kreft, men kan også bidra til å eliminere kreftceller (stråleterapi).
Virkningen av slike fysiske påvirkninger er avhengig av påvirkningens art og styrke og hvor i kroppen påvirkningen skjer. Kunnskap om disse forhold er basis for den strålehygiene som praktiseres i dag og som SIS har tilsynsansvaret for. Formålet med dette tilsynet er dels å gjøre strålehygienisk virksomhet mest mulig gagnlig for syke mennesker, dels å medvirke til at publikum ikke unødig påføres skade eller ulempe på grunn av stråling.
Geobiologi og jordstråling
En del mennesker er plaget av lidelser som er dårlig forklart årsaksmessig og som ikke har kunnet avhjelpes tilstrekkelig av tradisjonell medisinsk behandling. Det dreier seg ofte om allergi-lignende og rheumatisme-lignende lidelser samt plager av psykisk natur. Dette publikum er målgruppe for markedsføring av paramedisinske varer og tjenester.
Noen av disse tjenestene baserer seg på teorier om at jordskorpen avgir visse typer "stråling". Læren om slike fenomener går under navn som f.eks. "geopatologi", "geobiologi" eller lignende.
En del personer samt et fåtall firmaer mener å kunne måle eller merke "grunnstråling" eller "jordstråling". Det er ikke klart hva denne "stråling" består i. Noen av disse tilbyr også tiltak som f.eks. "skjerming".
Det
finnes særlig i den tysk-talende delen av Europa, flere institutter
eller bevegelser som støtter seg til denne begrepsverdenen. Mest
kjent er "Forschungskreis f¸r Geobiologi". Forskningen
omkring dette har hittil ikke vært av slik kvalitet at den er
blitt publisert i internasjonalt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.
Her i landet refereres den vesentlig i ukepressen og i enkelte populariserende
bøker. Ofte viser forfatterne sviktende kunnskaper i såvel
biologi som fysikk. Det er dessuten vanskelig å analysere alle
de faktiske fysiske forhold som eventuelle syke mennesker eller aktuelle
forsøksdyr kan være utsatt for. Som regel vil bare et fåtall
av parametrene være studert. Derfor er det ofte vist større
interesse for mulige sykdomsfremkallende eller helbredende effekter
enn for de underliggende biofysiske mekanismene.
Hva er "Jordstråling"?
Begrepet "jordstråling" er uklart definert. Det omfatter i folkemedisinsk tradisjon all slags stråling og elektriske og magnetiske felt som mistenkes å henge sammen med at disponerte personer får utslag med ønskekvist, søkevinkler eller pendel. Utfra sin virkemåte er disse metodene høyst subjektive og tilfredsstiller ikke vitenskapelige krav som målemetode. Selv i de få tilfeller hvor spesielt følsomme personer klarer å påvise "noe" i kontrollerte forsøk er det ikke tilstrekkelig dokumentert hva det fysiske grunnlaget for reaksjonen er.
Det
beskrives at "jordstråling" forekommer i "soner","gittre"
eller "nett". Hvor disse krysser hverandre tillegges krysningspunktene
særlige betegnelser som f.eks. "geopatogene soner" som
antyder særlig helsefare ved opphold på slike steder.
En del fysiske fenomener er beskrevet ved de omtalte ´sonene™
i større eller mindre grad, avhengig av sted:
-
Endret radioaktiv stråling. Målemetoden antyder gamma- og/eller neutronstråling. (Det er ikke påvist sammenheng med forekomst av radon.)
-
Brå overganger i bakkens elektriske ledningsevne.
-
Brå overganger i det permanente magnetfelt (jordmagnetfeltet).
-
Unormale intensiteter og markerte maksima og minima av elektromagnetiske svingninger både i meget høyfrekvente (VHF) og meget lavfrekvente (VLF-ELF) områder.
På basis av både rene iakttakelser og eksperimenter er det påstått at "jordstrålingssoner" kan ha en rekke biologiske og medisinske effekter. Det er uklart i hvilken grad disse arbeidene fortjener å kalles forskning. Det er beskrevet effekter som:
-
Opphopning av krefttilfeller (ikke spesifisert hvilke typer).
-
Høy forekomst av rheumatiske lidelser (diverse typer). Fenomenet antas å henge sammen med den alminnelige observasjon at visse disponerte personer, særlig rheumatikere er "værsyke".
-
Disponerte personer viser endringer i hudmotstanden.
-
Disponerte personer opplever små endinger i muskel-koordinasjon, som er det umiddelbare grunnlag for de synlige utslagene med h.h.v. ønskekvist, søkevinkel eller pendel.
-
Sedimentering av blodprøver (senkningsreaksjonen) viser endret forløp (ikke spesifisert hva slags endring).
-
Visse dyrearter unnviker "sonene", og visse dyrearter søker dem.
-
Mus viser økt forekomst av kreft (ikke spesifisert). - Mus viser dårlig vekst og små ungekull.
-
Planter får forstyrret eller ingen frøsetting. Tiltak mot "jordstråling"
Det er altså inntil i dag ikke gitt vitenskapelig holdbare svar på hva ´jordstråling™ er, hvordan den i tilfelle virker eller hvorfor. Når det blir tilbudt ´skjerming™ innebærer det altså at man foregir å fjerne et fenomen med ukjente egenskaper. Andre anbefaler ikke "skjerming", men andre mottiltak, slik som å bytte kontorstol eller flytte sengen til en annen plass i huset. Har man mistanke om at man blir påvirket helsemessig av noe ukjent i omgivelsene, er dette imidlertid tiltak som man kan gjennomføre på eget initiativ og uten assistanse av kostbare "eksperter".
Kjente fysiske forhold
En type stråling fra jorden kan helt klart ha biologisk betydning. Det dreier seg om stråling fra radioaktive stoffer i jordskorpen. Dette er alt sammen ioniserende (´radioaktiv™) stråling. Særlig dreier det seg om stråling fra radon, en gass som dannes bl.a. ved nedbrytningen av uran. Radon og dens datterprodukter avgir bade partikkel-stråling (alfa og beta) og elektromagnetisk stråling (gammastråling).
Særlig alfastrålingen kan muligens være av helsemessig betydning enkelte steder i landet. Her har man grunn til å anta at radongassen kan øke risikoen for lungekreft, særlig i kombinasjon med tobakksrøyking. Måling av radonkonsentrasjonen utføres bl.a. ved SIS. De viktigste tiltakene mot høy radonkonsentrasjon er å sørge for at kjellergulvet er tett og kjellerrommet godt utluftet.
Man kan også tenke seg andre fenomener eller "kraftfelt" pga. særlige fysiske forhold. Forskjeller i omgivelsenes elektriske ledningsevne og i magnetiske egenskaper kan forårsake forandringer i h.h.v. det luftelektriske feltet og jordmagnetfeltet. Også en rekke menneskeproduserte installasjoner kan forårsake det samme, samt tidsvariable felt som dem man opplever f.eks. nær høyspentledninger. Disse feltene er ikke-ioniserende elektriske og magnetiske felt og har altså helt andre egenskaper enn den "radioaktive" strålingen. Som en samlebetegnelse brukes uttrykket "elektromagnetiske felt". Hvorvidt de kan kalles "stråling", er et spørsmål om hvordan man definerer ordet "stråling".
Ansvaret for oppmåling av menneskeproduserte felt ligger etter SIS's menig hos dem som er ansvarlig for produksjonen av feltene. Når det gjelder elektriske og magnetiske felt fra høyspentledninger, vil rette instans være det selskap som eier ledningen. Statskraft, Oslo Lysverker og Elektrisitetsforsyningens forskningsinstitutt (EFI) har utstyr og kompetanse for å måle disse feltene. Det samme har SIS, men instituttet har ikke kapasitet til å foreta slike målinger unntatt i forskningsøyemed og for eventuelt å kontrollere målinger som det matte være saklig uenighet om riktigheten av.
Elektriske
feltforstyrrelser kan man skjerme mot mer eller mindre. De fleste husvegger
skjermer nær 100%. Magnetiske feltforstyrrelser er meget vanskeligere
å skjerme mot. Hvorvidt slike feltforstyrrelser har noen helsemessig
betydning, er i dag gjenstand for internasjonal forskning.
Kjente effekter av elektriske og magnetiske felt.
Sterke elektriske felt kan føles som "prikking" i huden eller som annet ubehag. Noen mennesker kan kjenne dette i feltstyrker som kan forekomme under de største høyspentledningene. I spesielle situasjoner kan man oppleve svake gnistutladninger.
Det er ikke kjent om disse svake gnistutladiningene kan ha noen virkning, men kraftigere gnistutladninger, "støt", har vist seg å kunne gi kromosomforandringer i de cellene som gnisten treffer, som f.eks. blodceller som passerer vedkommende hudparti i samme øyeblikk.
Sterke tidsvariable magnetfelt vil kunne gi medisinske effekter ved at de induserer elektriske spenninger, og dermed forårsaker unormale elektriske strømmer i kroppen. Særlig kan dette være et problem for pacemaker-pasienter og f.eks. for arbeidere i elektrokjemisk industri. Mer høyfrekvente og derfor kortbølgede elektromagnetiske felt, som mikrobølger, f.eks. fra en radar, eller industrielle plastsveiseapparater vil også kunne virke ved en oppvarmingseffekt. Dette fenomenet er brukt innen fysioterapien som "kortbølgebehandling".
Det finnes en del rapporter som antyder en viss medisinsk betydning av svake magnetiske felt, både permanente og tidsvariable. Mest oppsikt vekker rapporter som melder om øket risiko for kreft eller andre dramatiske lidelser, f.eks. leukemi. I flere epidemiologiske studier finner man imidlertid ingen klar sammenheng. En rapport antyder at bruk av elektrisk oppvarmede senger kan forstyrre fosterutviklingen, hovedsakelig i form av langsommere vekst av fosteret og en svak økning av abortfrekvensen i den kalde årstid. Det er ikke klart om disse effektene henger sammen med de elektromagnetiske feltene eller med f. eks. temperaturen i sengen.
Høyfrekvente komponenter av det elektromagnetiske feltet fra fjernsynsskjermer og dataterminaler har også vært mistenkt for å forårsake uheldige medisinske effekter. Særlig nevnes hudkløe og økt risiko for fosterskader. Det er som regel store usikkerheter tilstede, åpent erkjente så vel som skjulte, omkring magnetfelteksponeringenes størrelse og kvalitet (frekvensspekter, pulsformer o.l.). Magnetfelt av lignende karakter benyttes i den såkalte "magnetfeltterapi" med sikte på å helbrede bl.a. ulike skjelett- og muskellidelser.
Eksperimentelle studier av virkningen av svake magnetfelt på biologiske systemer etterlater et tilsvarende uklart bilde. De ulike effektene som er beskrevet, kan være både gunstige og ugunstige, om man ser på den mulige helsemessige betydningen av dem. Det kompliserer vurderingen av denne typen resultater, at det ikke er kjent eller foreslått noen troverdig fysiologisk virkningsmekanisme som kan forklare de observerte effektene. Det er heller ingen enighet internasjonalt om hvorvidt de beskrevne effektene av svake lavfrekvente og statiske felt er reelle. Dette gjør det naturlig å være åpen for alternative forklaringer på resultatene.
Vitenskapelige data, så langt vi kjenner dem, gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner. Det er også verdt å merke seg at de feltene det her er tale om, er vesentlig sterkere enn de som man har beskrevet i forbindelse med den såkalte "jordstråling".
Noen uklare fenomener
Det er imidlertid erkjent at enkelte disponerte mennesker som f.eks. leddgikts- og Bechterew-pasienter i noen grad opplever en forverring av sine symptomer forut for skiftninger i været. Migreneanfall er også kjent. Forklaringer som har vært foreslått er bl.a. brå endringer i det luftelektriske feltet (som "normalt" er ca. 100 V/m med bakken negativ) forut for tordenskysystemer, eller de tilsvarende endringer i konsentrasjon og sammensetning av luftens innhold av ioner.
SIS har fått en rekke henvendelser fra mennesker som mener at de er påvirket av geofysiske forhold på bostedet. Enkeltstående utsagn forteller at noen av disse føler seg hjulpet av utradisjonelle tiltak. Det kan f.eks. dreie seg om å flytte sengen til en annen plass, eller ulike former for "skjerming". Det fysiske grunnlaget for virkningen av slike tiltak er som regel uklart. Mange har da heller ikke hatt noen hjelp av slike tiltak. SIS har også mottatt meldinger om at plagene er blitt større etter "skjerming".
Tiltakene kan også omfatte luftionisering, f.eks. ved hjelp av en ionegenerator. Et slikt tiltak vil innebære en viss form for luftrensing, og kan tenkes å minske konsentrasjonen av allergifremkallende partikler i et begrenset volum av luften. Luftionene tillegges imidlertid også andre effekter, som det er svakere vitenskapelig dekning for. Selv om det gjerne refereres til et utvalg av vitenskapelige arbeider, har man hittil ikke kunnet gi noen holdbar fysiologisk forklaring på påståtte effekter av luftionisering på annet enn rent allergiske tilstander.
Noen mennesker mener å ha fått sine plager i forbindelse med bygging av høyspentledninger i nærheten av boligen eller flytting til hus nær en høyspentledning. Dette er vanskelig å forstå som en årsakssammenheng. De elektriske og magnetiske feltene innendørs vil alltid være mer eller mindre bestemt av husets egne installasjoner og apparater. I avstander på over 100 m vil feltene fra en høyspentledning være av mindre betydning i forhold til øvrige feltforstyrrelser. Effekter som skyldes hittil ukjente mekanismer, kan likevel ikke helt utelukkes.
Slike problemer berører vårt prosjekt "Biologiske og medisinske påvirkninger fra elektriske og magnetiske felt". Dette prosjektet kom i gang i 1986, og SIS vil trenge flere år på å bygge opp en tilfredsstillende kompetanse på området. Vi kan ikke gå god for at det finnes noen vesentlig kompetanse i Norge utenfor SIS på dette området.
dr. philos. Georg Thommesen, Statens Institutt for strålehygiene, Østerås
Kommentar til holdningen SIS har overfor geobiologiske
fenomener, elektromagnetiske felt og helse (utdrag)
av
Walter Kraus
(publisert i HOLON 1988)
Ved å understreke at ingen andre i Norge utenfor SIS har noen vesentlig kompetanse å uttale seg på dette område, viser SIS hvilke vitenskapelige strukturer vi har i Norge: Det finnes et etablert meningsmonopol, og alt som står utenfor betraktes som "uvitenskapelig".
Det skal ikke mye fantasi til for å blir klar over hva en slik ´vitenskapelig™ holdning fører til og hva den er i stand til å oppfatte "objektivt". I det følgende vil jeg gjennomgå de enkelte emner som Thommesen kommenterer. Men først vil jeg for sikkerhetens skyld nevne at modern vitenskap baserer seg på antakelser (hypoteser) og at det Thommesen kommer med, er en samling av antakelser, som i tillegg er i høyeste grad subjektiv presentert.
Geobiologiske fenomener
Det som SIS reagerer mest mot blir sammenfattet under ordet "jordstråling". Den måten emnet blir behandlet på er egentlig et lysende eksempel på hvordan alt som ikke passer i et bestemt tankemønster blir skjøvet under teppet og blir nedvurdert.
Thommesen refererer til tyske "Forschungskreis für Geobiologie". Han mener at kvaliteten på forskningen som den tyske forskningskretsen har gjort ikke er tilstrekkelig, fordi SIS ikke kunne finne artikler om emnet i "internasjonalt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter", dvs. i de tidsskrifter som SIS abonnerer på. Argumentasjonens logikk er slående, og jeg har hørt noe lignende før: "Problemet finnes ikke fordi vi ikke har hørt noe om dette!" Det er kanskje ikke høflig å gå inn på spørsmålet om kvalitet, men en slik "vitenskapelig" argumentasjon har jeg aldri opplevd i litteraturen fra den tyske forskningsforeningen (1).
Men det blir enda mer "vitenskapelig argumentasjon" i Thommesens artikkel. I samme avsnitt nevner han at slike emner (geobiologi) her i landet blir omtalt i ukepressen, og skisserer dermed på hvilket nivået SIS vurderer det nesten 100-årige vitenskapelige arbeidet i utlandet.
I private samtaler har jeg fått vite at f.eks. Det sovjetiske vitenskapsakademiet vurderer dr. Hartmanns forskning (Hartmann er formann i Forschungskreis für Geobiologi) helt annerledes. Hans bok (2), som gjelder som stardardverk på området geobiologi, blir der ansett som milepæl i biofysikalsk forskning. Lignende holdninger kunne jeg oppdage i USA og andre vestlige land. Men siden det bare er "vitenskapelig anerkjent forskning" som via bestemte kanaler kommer til SIS, blir Hartmanns forskning ikke ansett som vitenskapelig.
Jeg
fikk høre av en norsk vitenskapsmann (navn skal ikke nevnes) at
Hartmanns bok foreligger hos SIS, men ikke blir vurdert som tilstrekkelig. Kanskje er det lærerikt å se litt på forskjellen hvordan
Hartmann og SIS arbeider. SIS sine kunnskaper om emnet geobiologi er utelukkende
et resultat av litteraturstudier. Det ble overhodet ikke drevet geobiologiske
forsøk ved SIS. Dvs. alt som Thommesen refererer til angående
geobiologi, er noe han har oppfattet (mer eller mindre) av bøker
og artikler i tidsskrifter. Og det er ikke vanskelig å vise at han
er ikke kommet særlig langt i å begripe geobiologiske sammenheng.
Hartmann derimot refererer i hovedsaken til egne forsøk. Boken
hans er en samling av forsøksanordninger og iakttakelser over et
omfattende 40-årig forskningsarbeid.
Thommesen skriver bl.a. at geobiologien baserer seg på den teorien,
"at jordskorpen avgir visse typer stråling". Bare dette
er nok til å forstå hvor langt SIS er kommet i å forstå
de geobiologiske grunntankene.
Allerede i 1986 skrev jeg i min bok Miljøhus (3) om de geobiologiske grunntanker: "Det man til nå har forstått med ´jordstråling", er miljøstrålingens forandring på små områder." Det er ikke bare jordskorpen som avgir noe, men den overalt eksisterende miljøstrålingen blir pga. visse inntil nå ukjente "betingelser" forandret. Det som kan måles direkte over jordskorpen er sekundæreffekter.
Det er forståelig at SIS ikke frembringer selvstendige tanker om emnet dersom litteraturstudiene blir gjennomført på en slik feilaktig måte. Hvordan kan de mer kompliserte geobiologiske fenomener forstås (som er omhandlet på tysk) hvis den eksisterende norske litteraturen om emnets grunnleggende teorier ikke er tilstrekkelig oppfattet?
Selvfølgelig finnes det per i dag ingen alminnelig akseptert teori om hva geobiologi dreier seg om. Men vi bør være klar over at vitenskapen heller ikke er kommet frem til noen forklaring på f.eks. magnetismens årsaker, på tross av at fenomenet allerede har blitt forsket på i flere hundre år på en vitenskapelig måte. Geobiologien er en relativ ung vitenskap, og er i hovedsak bare kommet til observasjoner og forsøk. Forklaringsmodeller er i øyeblikket av mindre betydning, fordi det trenges atskillig mer forskning for å komme med en omfattende teori.
Tiltak mot jordstråling
Med en viss berettigelse har SIS en skeptisk holdning til "skjerming" av de såkalte jordstrålefenomener. Det er vel en vanskelig sak å fjerne et fenomen med ukjente fysikalske egenskaper via metoder som baserer seg nettopp på fysikalske teorier. Tross alt mener jeg at forskning i denne retning bør gjøres.
Angående flytting av senger anbefaler SIS å gjøre dette selv uten bistand av "kostbare eksperter". Dessverre er SIS ikke klar over et kjent fenomen i geopatien, nemlig at pasienten leter ubevisst etter de forstyrrede steder. I tillegg kan en geobiologisk registrering også bli biofysikalsk påvist slik at det bli objektiv klar at pasientens kropp reagerer positivt på det nye sovestedet. Ut fra vår erfaring kan vi si at det kan være mye dyrere å prøve seg frem i lengre tid og fortsatt være plaget. I de fleste tilfeller er det vel bedre å ha gjennomført en grundig geobiologisk undersøkelse som avdekker de fleste belastningsmuligheter.
Radon
Angående radonproblematikken hersker det ingen motsatte oppfatninger. Jeg kan bare understreke den store verdien i forskning og kartlegging rundt radonproblemene gjennomført av SIS og andre involverte norske institusjoner.
Mikrobølger og elektromagnetiske felt fra høyspentledninger
(kommentar per mars 2001)
Uttalelsene mht. til em-felt og helse fra SIS på 80-tallet er lenge siden blitt revidert av SIS og sentrale norske forskere selv. På 80-tallet ble det hevdet at slike felt er helt ufarlig for menneskene å bo i (denne gangen var minsteavstand fra en høyspentledning 7 meter). Denne holdningen ble grundig revurdert og tilpasset de krav som ble stilt av geobiologisk forskning allerede for 20 år siden. I dag er det fra norsk vitenskapelig holdt heller snakk om en ca. 40 meters avstand fra en høyspentlinje. Dette er i all fall en halv skritt i den rette retningen, og jeg bare kan håpe at de ansvarlige tar det resterende halve skrittet - i favør for folkehelsen. For særlig interesserte personer anbefales å gå til arkivet om elektromagnetisme på denne websiden.
Litteratur:
1) Wetter - Boden - Mensch, tidsskrift utgitt av "Forschungskreis
fur Geobiologien, kommet ut 2 ganger per ar siden 1968.
2) Hartmann, Ernst: Krankheit als Standortproblem, Haug Verlag, Heidelberg
4. opplag, 1982.
3) Kraus, Walter: Miljøhus, Eikstein Forlag, Øyslebø,
1986.
4) NVE (Norges Vassdrag- og Elektrisitetsvesen), Forskrifter for elektrisk
forsyningsanlegg, gjeldende fra 1. april 1988,40503.
tilbake til geobiologi-arkivet