... mennesket i det elektrofysikalske miljøet

Generell forskning om lavfrekvente em-felt

Forskning på em-felt i Sovjetunionen/Russland mellom 1960 og 1992

Medarbeidere av instituttet for patologisk fysiologi ved "Humboldt-Universität Berlin (Charité)" fikk fra det tyske embetet for telekommunikasjon oppdraget for å utarbeide en litteraturstudie om em-felt-forskningen i den tidligere Sovjetunionen og Russland mellom årene 1960 og 1992. Sovjetiske forskere hadde befattet seg intens med de biologiske virkningene av em-felt og oppnådde bemerkelsesverdige resultater mht. vurdering av em-feltenes innvirkning på helsen. En publisering av denne studien er ikke planlagt.

Konklusjoner

Em-felt kan forårsake "funksjonelle og til og med morfologiske forandringer i alle undersøkte organsystemer, dersom de virker inn med bestemte frekvenser og intensiteter over bestemte tidsrom... Mekanismene av denne virkningen er for tiden ikke tilstrekkelig kjent." Feltenes innvirkning fører antakelig til reguleringsforstyrrelser i kroppen. Ut fra teoretiske vurderinger måtte det eksistere "resonansfrekvenser for hver av de mange ulike oszillatoriske funksjoner som finnes i organismen." Dette kunne forklare mangfoldigheten av resultatene.

Kilde: Poppei, M., Sass, D., Goldstein, N.: Biologische Wirkungen elektromagnetischer Felder im Frequenzbereich 0 - 2 GHz auf den Menschen (UDSSR / GUS, Zeitraum 1960-1992).


15 millioner US-dollar svær elektrosmog-forskningsprogram i USA (1994)

Det nasjonale institutt for miljø og helse (National Institute of Environmental Health Science - NIEHS) i USA aksepterte 21 forskningsprosjekter med et samlet budsjett på 15,5 millioner US-dollar (ca. 140 mill. norske kroner). I dyre- og celleforsøk skal det forskes på em-feltenes innflytelse - spesiell i 60-Hz-området - på celledeling, genekspressjon (transkripsjon), melatoninproduksjon og signaloverføring.

Kilde: "National EMF Program Under Way: $15 Million in Research Awards", Microwave News 14 (5), S. 1, 6-7 (1994)


WHO-ekspert til kreftrisiko (1995)

Det tyske tidsskriftet "Die Woche" kom med et intervju med Michael Repacholi, WHO-kommissær for em-felt. Utdrag: Spørsmål: "Du snakker om en begrenset effekt. Er det mulig å angi en nedre grense for kreftraten ved em-feltbelastning?" Svar: "Nei, kreft er dødsårsak nr. 2. Vi er stadig utsatt for em-felt. Det som undersøkelsene bare kan, er å sammenlikne mennesker som allerede er belastet med andre som er belastet på en sterkere måte. Vi kan bare se en liten økning i krefttilfeller, men kanskje er det bare toppen av isfjellet. Ved kontrollgruppene kunne allerede en kreftfremmende virkning ha blitt satt i gang. Jeg vil ikke si at det er slik, men det er mulig."

Kilde: Die Woche, 8.9.1995.


Det tyske statlige institutt for strålehygiene (BfS) ser ingen sammenheng mellom em-felt og kreft (1996)

I et informasjonsskriv fra 27. november 1996 forklarer BfS sin holdning til forholdet mellom em-felt og kreft. Resultater av de ulike epidemiologiske undersøkelser er motsigende og overbevisende forklaringsmodeller om hvordan kreft kunne oppstå under eksponering i em-felt finnes ikke. Embetet kommer fram til vurderingen at "sammenhengen mellom magnetfelt og kreft er ikke påvist".


WHOs em-felt-prosjekt (1996)

Verdens helseorganisasjon (WHO) har inntil nå offentlig 3 innstillinger til risiki pga. em-felt (1984, 1987 und 1993). Imidlertid finnes det et sterk behov for å oppdatere disse innstillingene med hensyn til en em-felt-prosjekt som WHO starter tidlig 1996.

Prosjektet skal vurdere statiske, lavfrekvente (0-300 Hz) og høyfrekvente (300 Hz til 300 GHz) felt og deres virkning på helse og miljø. Tidsrammen for prosjektet er satt til 5 år og har et budsjett på 3,3 millioner US-dollar (ca. 30 mill. norske kroner).
Kilde: The International EMF Project (update März 1996).

Information kan bestilles via: Dr. M. Repacholi, Office of Global and Integrated Environmental Health, World Health Organization, CH-1211 Geneva 27, Fax: +41 22 791 4123


WHO forsker på kreftrisiko gjennom em-felt (1997)

Verdens helseorganisasjon (WHO) har fastsatt tyngdepunkter i deres tilsammen 5 år varende em-felt-forskningsprogram. Etter en omfattende litteraturanalyse vil WHO forske på spørsmålet om em-felt utløser kreft eller sykdommer i det sentrale nervesystemet.

"Ved årlig 15 millioner nye krefttilfeller fram til året 2020 må vi vite om em-felt er en faktor ved utviklingen av denne sykdommen", mener direktøren i WHOs kreftforskning, Paul Kleihaus. Etter oppfatning av WHO finnes det mange grunner for å starte snart med intens forskning om virkninger av lavfrekvente em-felt (under 300 Hz). Noen undersøkelser antyder at barn som bor i nærheten av høyspentledninger har en 50% økt risiko for å få leukemi.

Kilde: dpa (Tysk presseagentur) 19.12.1997


NIH: Em-felt er en mulig årsak for kreft (1998)

Det amerikanske "National Institutes of Health" (NIH) vurderte i en rapport offentliggjort den 24. juni 1998 at em-felt (f.eks. nær høyspentledninger) er en mulig årsak for kreft. Prof. Gallo, leder av ekspertgruppen om utarbeidet rapporten, sa at "risiko for kreft er antakelig liten i forhold til andre risiki i samfunnet."

Forskergruppen kom fram til denne innstillingen etter en 10 dagers diskusjon om emnet hvor det til slutt stemte 19 for og 9 imot innstillingen av em-felt skal oppfattes som "mulig kreftårsak for mennesker". 8 medlemmer av gruppen ga uttrykk for at de ikke kunne samtykke i innstillingen pga. de motsigende forskningsresultater, 1 forsker mente at risikoen ikke var til stede i det hele tatt.

NIH-ekspertgruppen viste i sin rapport at det fantes en lett økning ved blodkreft hos barn som bor i nærheten av høyspentledninger og en økning av leukemi hos voksne som opplever en yrkesrelaterte eksponering av em-felt. Gruppen fant ikke å kunne gi støtte til sammenhengen mellom em-feltbelastning hjemme og kreft hos voksne og mellom em-feltbelastning og sykdommer som Alzheimer, depresjon, misdannelser hos nyfødte barn og spontanabort.

Kilder: AP 25. Juni 1998, Dow Jones 25. Juni 1998, UPI 28. Juni 1998.

tilbake til em-arkivet