geobiologi.com

Forbrukerinformasjon

Løpske jordingsstrømmer som kreftrisiko?

En aktuell studie fra USA viser til en inntil nå undervurdert kilde for magnetfeltbelastning i boligområdene: såkalte vagabunderende jordingsstrømmer. Dette kom fram ved en nyvurdering av 2 undersøkelser om kreft og jordingsstrømmenes betydning som kreftfaktor fra året 1988.

Jordingsstrømmenes fysikk

Vagabunderende jordingsstrømmer oppstår alltid i de sammenhenger hvor strømmen flyter ikke tilbake bak forbrukeren. Vanligvis skal det skje via neutrallederen (N) eller beskyttelseslederen (PE), men det kan skje på andre måter, f.eks. via godt ledende metalliske vannledninger. Slik kan det oppstå i huset betydelige magnetfeltbelastninger. Så lenge fram- og tilbakestrømmen går rett ved siden av hverandre i en ledning, opphever seg magnetfeltene i stor grad og det gjenstår bare et relativ liten restfelt. Flyter strømmen imidlertid over andre veier, blir magnetfeltene ikke lenger kompensert og det kan oppstå felt som kan være betydelig. Måling av slike strømmer kan være vanskelig, fordi feltene oppstår noen ganger bare i lokal avgrensede områder.
Original: Karus, M.: Vagabundierende Erdungsströme als Krebsrisikofaktor? Elektrosmog-Report 2 (1), S. 5-7 (1996)

Red. anm.: Problemet kan forebygges ved installering av en jordfeilbryter.

Kilder:
1. Wertheimer, N., Savitz, D. A., Leeper, E.: Childhood cancer in relation to indicators of magnetic fields from ground current sources. Bioelectromagnetics 16, 86-96 (1995).
2. Guttmann, J. L., Zafanella, L. E., Johnson, G. B.: Survey measurements and experimental studies of residential transient magnetic fields. Report TR-104532, Palo Alto, CA: EPRI (1994).
3. Meinert, R.: Epidemiologische Studien über elektromagnetische Felder und Krebserkrankungen bei Kindern. Elektrosmog-Report 1(5), S. 5-7 (1995).
4. Savitz, D. A., et al.: Case-control study of childhood cancer and exposure to 60-Hz magnetic fields. Am. J. Epidemiol. 128, 21-38 (1988).
5. Severson, R. K., et al.: Acute nonlymphocytic leukemia and residential exposure to power frequency magnetic fields. Am. J. Epidemiol. 128, 10-20 (1988).
6. Ground currents and transients: Clues to residential cancer risk. Microwave News 15(5), S. 3-5 (1995).
7. Schesselmann, J. J.: Case-Control Studies: Design, Conduct, Analysis. Oxford University Press, New York 1982.

Em-feltmålinger (150 tilfeller) hos rådsøkende pasienter, utført av den tyske foreningen for forbrukerrådgivning "Wissenschaftsladen Bonn e.V.", viste at hovedsakelig de personer som hadde diffuse helseplager av ukjent årsak var utsatt for magnetfelt. I noen tilfeller var de rådsøkende svært syk og mange av dem var eksponert i mange år. I alle tilfeller hvor svært syke mennesker var involvert, fantes magnetfelt i boligen/huset som var sterkere enn 0,3 µT. Derimot viste mennesker utsatt for lave felteksponeringer fra høyspentledninger og trafostasjoner vanligvis ingen helseplager.

Em-felt fra elektriske varmepledd er betydelig. Dette bekrefter målinger av Werner Schaper, Hamburg. På overflaten av vanlige varmepledd målte han magnetfeltverdier mellom 1 og 2 µT. De elektriske feltene nær et elektrisk varmepledd (1 cm avstand) ligger på ca. 4.500 V/m (Katalyse 1994).

Kilder:
1. Messungen von Werner Schaper, Elektrosmog-Berater der Verbraucherzentrale Hamburg, Januar 1997.
2. Katalyse (Hrsg.): Elektrosmog. C. F. Müller-Verlag, Heidelberg 1994.

Siden slutten av 80-tallet finnes det ved siden av de vanlige "motstandskomfyr" også såkalte induksjonskomfyr. Hos induksjonskomfyrene finnes det en elektrisk spole under kokesonen som produserer em-felt som forårsaker virvelstrømmer i bunden av gryten og sørger slik for oppvarmingen. Dette virker imidlertid bare dersom gryten består av et ledende metall som har en tilstrekkelig tykkelse.
Feltene fra slike komfyr er så sterk at det frarådes å bruke de i områder hvor mange mennesker kan komme i kontakt med de sterke feltene som produseres (f.eks. i restauranter). Særlig hos gravide kvinner består det mistanke om at livmoren som utsettes for disse feltene blir påvirket.

Ved drift av elektriske jernbanetog oppstår det betydelige magnetfelt med 16 2/3 Hz-frekvens. Disse feltene kan influere både menneskene som befinner seg i toget og også hus i nærheten av trassen. Feltstyrken varierer med hastigheten (se tabell nedenfor) og også med økt og tapt høydeforskjell. Når banen kjører opp- eller nedover, kan feltverdiene variere mellom 20 og 30%. Under togets akselerasjon kan det oppstå magnetfeltverdier på opp til 22 T.

Tabell: Magnetiske vekselfelt med 16 2/3 Hz-frekvens ved tyske skrendetog i forhold til hastigheten (målt i toget).

I mange elektroniske apparater blir spenningen transformert ned fra 230 V til 6 eller 12 V. Til dette formålet brukes ofte enkle og billige transformatorer som avgir forholdsvis store magnetfelt. Feltene utstrekker seg i mange tilfeller opp til 1/2 til 1 meter.

Anbefalt avstand: 50 cm til 1 m

Den tyske ingeniøren Gisbert Gralla har installert i et hus i Bozen/Tirol et anlegg som reduserer magnetfeltet fra en høyspentledning som står ved siden av huset. Gralla brukte en teknikk som han kaller aktiv magnetfeltkompensasjon. Med denne teknikken kunne han oppnå feltreduseringer mellom 65 og 99%. Det fysikalske prinsippet bak denne teknikken går ut fra at motsatt rettede magnetfelter opphever hverandre. Er feltstyrken av 2 motsatt rettede magnetfelter på et punkt i et rom fullstendig identisk, er på dette punktet magnetfeltstyrken lik null. Gralla målte altså først det eksisterende feltet fra høyspentledningen og installerte deretter magnetspoler på den måten at det nye feltet var rettet mot det eksisterende magnetfelt, dvs. det nye feltet kompenserte det gamle.

Kommentar: Om denne teknikken framstiller en brukbar løsning for folk som er belastet av em-felt, må avventes. Dessuten er kostnadene knyttet til denne teknikken fremdeles uklar. W. Kraus

Kilder:
1) Gralla, G.: Aktive Magnetfeldkompensation. Biologisch Bauen, Institut für Baubiologie, Rosenheim, Mai 1997.
2) Gralla, G.: Persönliche Mitteilungen, Januar 1998.

Det tyske forbrukertidsskriftet ÖKO-TEST-Magazin publiserte testresultater fra 12 produkter som brukes til oppvarming av sengen og mennesker: elektriske sengeunderlag, elektriske puter og elektriske pledd. Produktene har innebygget millimeter tynne varmekabler som settes under strøm. Magasinet kom til konklusjonen at alle produkter avgir enten for store magnetiske eller elektriske felt og ble ikke anbefalt å kjøpe. Produktene skulle bare brukes til oppvarming av sengen, men før den tilsvarende personen går til sengs, skulle produktene slås av og stikkontakten skulle dras ut av pluggen.

Følgende måleresultater kom fram:

Blant de 12 ulike produkter fantes det ett produkt som ikke produserte magnetfelt.

Kilde: ÖKO-TEST Magazin 01/98.

tilbake til em-arkivet