Om el-overfølsomhet (el-allergi) fra utenlandske rapporter
El-overfølsomhet er et emne som stadig oftere kommer i fokus, fordi det er flere som blir syk av det fysikalske miljøet. Emnet har vært diskutert i internasjonale fora lenge, og per i dag eksisterer det i nesten hvert eneste industriland tilsvarende pasientforeninger. I Norge finnes det FELO (foreningen for el-overfølsomme). Se lenken under "Venner". Her finnes det mer informasjon.
Kongress i Graz og København om el-allergi (1994)
Begrepet el-allergi beskriver et fenomen hvor bestemte mennesker viser en uvanlig sterk reaksjon til svært svake em-felt. Disse mennesker er betydelig innskrenket i sin helse og velvære. Emnet blir diskutert svært kontroversielt og er sterk ladd med emosjoner. Mennesker som lider av el-allergi i de store industrinasjoner antas av noen forskere å være bare noen få enkelttilfeller. Andre regner med omtrent 2% av totalbefolkningen - med en økende tendens. I september 1994 ble det arrangert en 2-dagers konferanse om emnet.
Kilde: (Elektrosmog report) Notater av foredrag fra Ute Boikat, fra etaten for arbeid, helse og sosiale emner ved den tyske delstatsregjeringen i Hamburg, personlig referat.
Praktiske løsninger for mennesker med el-allergi i en svensk storbedrift (1995)
På slutten av 80-tallet klaget noen av de ansatte i den svenske telekommunikasjonsbedriften Ellemtel over ukarakteristiske plager som hudbrenning, hodepine, kvalme, svimmel og trøtthet. Det ble antatt at symptomene kunne føres tilbake til em-felteksponering, andre trodde på psykologiske årsaker.
Til tross for den uklare situasjonen prøvde bedriftsledelsen å komme fram til løsninger for de 27 medarbeidere (mellom 1988 og 1990) som senere økte til 49. (Bedriften hadde tilsammen ca. 1000 ansatte.) Følgende tiltak ble gjennomført: 50-Hz magnetfeltene ble i mange arbeidsområder redusert til mindre enn 0,2 µT, og de elektriske feltene ble redusert til mindre enn 20 V/m. Spesiell sensible personer fikk en tilleggs avskjerming. For eksempel ble et stort arbeidsrom avskjermet, slik at magnetfeltet ble redusert til 0,02 µT. På slutten av 1992 var 35% av de 49 el-allergikere uten plager, 59% rapporterte en forbedring og bare 6% viste ingen forbedring.
Kilde: Swedish firm resolves hypersensitivity cases. Microwave News 15 (1), (1995).
Sykehus for el-allergikere i Sverige (1995)
Iflg. tidsskriftet "natur" blir fra slutten av året 95 mennesker med el-allergi behandlet i et spesielt sykehus i Stockholm. Tidligere overlege Bengt Arnetz ved universitetsklinikk i Huddinge er initiativtaker for denne klinikken. Han mener at elektromagnetisk belastning er alltid årsak for uspesifikke plager, men også byggematerialer og dårlig arbeidsklima må tas i betraktning. Men hos den største delen av pasientene som søker behandling hos ham er imidlertid belastning via elektromagnetiske felt årsaken for deres plager.
Kilde: Ein Krankenhaus für Opfer des Elektrosmogs. natur, 10/95.
Em-felt og uspesifikke helseproblemer (1998)
Sammenhengen mellom uspesifikke helseproblemer og em-felt var hovedtema på en konferanse i Graz, Østerrike. Behandlet ble også emnet el-allergi og em-feltenes innvirkning på totalbefolkningen. Konferansen ble organisert av instituttet for biomedisinsk teknikk ved det tekniske universitetet i Graz (leder: prof. Dr. Norbert Leitgeb), den østerrikske regjeringen (Botschaftskanzlei) og COST 244 - et europeisk forskningsprosjekt mht. de biomedisinske virkninger av em-felt. Partnere var ICNIRP (den internasjonale strålevernkommissjonen) og WHO.
Konklusjoner
Mens em-forskningen baserte seg i begynnelsen på kreftundersøkelsene
til Wertheimer og Leeper (1979) og på sammenhengen rundt kreftutvikling,
ble det i de siste årene gjort en rekke undersøkelser mht.
uspesifikke helseproblemer. Det ble også forsket på spørsmålet,
om det finnes spesiell el-overfølsomme personer. Etter ekspertenes
vurdering kunne det ikke ses noen klar sammenheng mellom em-felt av lav
intensitet (under grenseverdiene til ICNIRP) og de nevnte helseproblemer
- men ekspertene måtte medgi at det finnes visse tegn for en slik
sammenheng.
Viktige tilnærminger til forskning på uspesifikke symptomer
i henhold til konferansedeltakerne er målinger av objektive parameter,
f.eks. blodtrykk, variabilitet i hjertekfrekvensen, antall blodlegemene,
måling av hjernestrøm, undersøkelser av hjernestoffskiftet
med nuklider og registrering av REM-fasen under søvn. Alle disse
størrelsene kunne tjene som indikator for vegetative forandringer
og hjelper på denne måten å synliggjøre em-feltbetingede
innflytelser på organismen.
Kilde: Leitgeb, N. (ed.): International Workshop on Electromagnetic Fields and Non-Specific Health Symptoms. Graz/Austria, September 19-20, 1998, Proceedings.